2026: Dette er en trykksak!


ET OPPRØR FOR Å LEGGE TRYKK PÅ MAKTA

Du har på et eller annet vis trykket deg inn på denne saken. Inn til en sak som trykker. Fett. På denne internett-siden vil du lære litt om strukturell rasisme, urettferdige ulikheter og hvordan deltakelse i demokratiet fører til bedre utdanning for alle.

Det historiske bakteppet til Sør-Afrika er massivt. Du skal slippe å få sette deg inn i alt (med mindre du vil, da har vi ressurser til deg her), men alt handler i bunn og grunn om at man fortsatt har enorme forskjellige muligheter basert på hvor du bor i Sør-Afrika. Og det må vi gjøre noe med.

Vi skal ta deg gjennom de store linjene, så du skjønner greia. Fordi sannheten om sørafrikanske skoler havner sjelden på forsiden. Derfor setter vi den på trykk. Sammen.


INTERNASJONAL UKE: 12.–23. oktober

OD-DAGEN: 30. oktober

Årets prosjekt kan knyttes til FNs bærekraftsmål 3, 4 og 5
Sjekk ut aktuelle undervisningsressurser i tråd med læreplan og kompetansemål.

IMG 9945
3

Villaer og skur, side om side

TO ULIKE VIRKELIGHETER

ET RASISTISK SYSTEM SOM HENGER VED

Du har sikkert hørt om Apartheid. Det var, kort sagt, det mest rasistiske systemet som noen gang har eksistert.

Myndighetene delte mennesker inn etter hudfarge og innførte stadig strengere lover som ga ulike rettigheter til ulike grupper. Jo mørkere hud du hadde, desto færre rettigheter og muligheter fikk du. Enkelt sagt handlet apartheid om å holde mennesker atskilt (apart) og sikre at den hvite minoriteten beholdt makten.

For millioner av svarte sørafrikanere handlet apartheid om langt mer enn å bli behandlet urettferdig. Staten bestemte hvor de kunne bo, hvilke skoler de kunne gå på og hvilke muligheter de skulle få i livet. Familier ble tvangsflyttet fra hjemmene sine, og hele lokalsamfunn ble revet opp og flyttet til områder myndighetene hadde bestemt.

Mange av familiene som ble tvangsflyttet under apartheid endte opp i områder som kalles townships. Selv om apartheid tok slutt for over 30 år siden, bor millioner av mennesker fortsatt i disse områdene. Skolene der er fortsatt av svært lav kvalitet, både byggningsmessig og selve undervisningstilbudet.

Under her ser du en skole i et såkalt "hvitt strøk" i Cape Town og en fra en township i Eastern Cape. Hvilken ville du helst gått på?

Sammenligne omvendt


Svaret er åpenbart!

Derfor må innbyggerne, med ungdommene i spissen, ytre seg, organisere seg og legge press på makta for at de skal prioritere skolegangen de har rett på.

Når ungdom i Equal Education kjemper for bedre skoler i dag, er det ofte i akkurat disse lokalsamfunnene, townshipsene, de organiserer seg i.

Alle ungdommer har drømmer, uansett hvilke muligheter man har for å realisere dem. Årets prosjekt handler ikke om å bygge spesifikke skoler i Sør-Afrika, men å presse politikere til å følge opp lovene som sier at alle, uansett hudfarge, har rett på god utdanning. At aktivisme og ungdomsorganisering faktisk fungerer.

De største problemene som må fikses er:

  • Byggninger som faller fra hverandre
  • Overfylte klasserom
  • Sanitære fasiliteter
IMG 0692

Den ungdomsdrevne organisasjonen

EQUAL EDUCATION

Ungdomsorganisasjonen Equal Education (EE) vet best hvor skoen trykker for elevene.

De har nemlig medlemmer spredt ut på skolene, kaldt Equalizers, som melder om sine problemer. EE lytter, hjelper dem å forstå hvem som har makt til å gjøre noe med det og med å starte kampanjer og protester – så de lokale og nasjonale myndighetene vil lytte og gjøre noe med det. Saksbehandling og papirarbeid tar ofte ekstremt lang tid, og ofte blir problemene skjøvet under teppet. Da tar den juridiske avdelingen deres over og saksøker staten for mislighold av grunnloven. De gir seg ikke på harde møkka, mao.

« Det er én ting å vite hva man har krav på, men vet du ansvaret ditt for å få det oppfylt? »

En fasilitator i Equal Education


Tiden er (igjen) inne for å legge press på myndighetene i Sør-Afrika. Selv om alle elever har lik rett på gode skoler, kvalitets-undervisning og toaletter med vann, så er ikke det realiteten for den fattige delen av befolkningen.

Skolebyggene faller fra hverandre, i klasserommene er det ofte én lærer på over 60 elever og toalettene kan være direkte farlige – i tillegg til å være uverdige og ydmykende. Se for deg å måtte sette deg på huk i en bås uten dør i skolegården. Det funker ikke for deg, og det funker ikke for elever i Sør-Afrika heller.


2

ET AKTIVISTISK PROSJEKT

ET ETTERSLEP SOM MÅ RETTES OPP

Dette er ikke et prosjekt hvor vi skal bygge skoler. Vi skal, med Equal Education i spissen, sikre politiske endringer og omfordelinger av midler som sikrer at alle skolene i Sør-Afrika skal være trygge, verdige og skape muligheter for å skape sin egen fremtid. Uansett hudfarge.

Pengene fra OD-dagen skal styrke dette arbeidet. Prosjektet består av tre deler:

1. Organisere ungdom

Equal Education organiserer elever og gir dem kunnskap om rettighetene sine og verktøy til å skape endring. Flere ungdommer skal få opplæring i ledelse og kampanjearbeid, og lære å dokumentere forholdene på skolene sine slik at de kan kreve endring.

2. Skape politisk press

Elevene skal bruke det de dokumenterer til å kreve endring. Gjennom møter med politikere, demonstrasjoner, media og politiske innspill skal de holde myndighetene ansvarlige for retten til utdanning.

3. Endre systemet

Presset skal føre til konkrete forbedringer som tryggere toaletter og nok klasserom, samtidig som ungdommene kjemper for politiske endringer som varer. Målet er å endre utdanningssystemet slik at arbeidet kan gi bedre skoler og flere muligheter for millioner av sørafrikanske elever

IMG 0353

Møt Emihle

LIVET TIL EN EQUALIZER

Emilhe er en Equalizer. Skolen hun går på, i en township utenfor Cape Town, har store mangler. Det er alt for mange elever i forhold til kapasiteten på skolen, så det er bygget midlertidige brakker, som står der i årevis, uten ventilasjon, toaletter eller vasker. Om sommeren er det kvelende varmt og om vinteren er det alt for kaldt (typ 12 grader).

Da hun viste oss rundt på skolen så vi toaletter man ikke kunne skylle ned i, vasker uten vann. Vi så panel i taket som var på nippet til å falle ned, ødelagte stoler, dører, naturfagsrom uten noe fungerende utstyr og farlig avfall i skolegården. Det var totalt to vannkilder på skolen, og kun den ene kunne brukes som drikkevann. Hun sa at hvis man drikker fra den andre, blir man syk.

Dette finner ikke Emilhe seg i. Hun har dermed valgt å gjøre noe med det, ved å være aktiv i Equal Education. Der møter hun andre ungdommer, og ledelsen i organisasjonen, hvor de lærer om rettighetene sine, hvordan man påvirker for endring, hvem som har makt og hvordan man kan engasjere andre elever og lærere på sin skole.

IMG 2436 1

På tvers av landegrenser

ET SAMARBEIDSPROSJEKT

I år er det mange organisasjoner som backer Equal Education, men det er du som elev som har den største påvirkningskraften.

Det er SAIH, Norsk Folkehjelp og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungom som styrer prosjektet, men det er Equal Education sin orgnisasjonsmodell og tiltak.

Er det noe vi lærer av ungdommene i Equal Education er det at det faktisk nytter å reise seg, si ifra og jobbe for å få til endring. Det kan du gjøre i år. Skaff deg en jobb på OD-dagen, og jobb i solidaritet med ungdommene i Sør-Afrika.