Bygging av skoler i Algerie

Ikke alle unge får gå på skole, ikke alle får muligheten til utdanning. Dette var sannheten for ungdom i Algerie etter frigjøringskrigen mellom 1954 og 1962. Elever mistet sine læreplasser til krigen. Sjansen til å få en utdanning forsvant, og dermed forsvant også muligheten til utvikling. Etter krigen måtte landet bygges opp igjen, uten den rette kunnskapen er ikke dette mulig.

Gatebarn får verken omsorg, kjærlighet, eller grunnleggende menneskerettigheter, som et sted å bo og mat. Retten til utdanning blir sjeldent innfridd for gatebarn. Tilgang på tilstrekkelige helsetjenester er også et stort problem.

Gatebarn er ofte utstøtt fra samfunnet. De er usynlige. Det gjør dem ekstra sårbare for utnyttelse og mishandling. Mange ender som gateselgere for organiserte doplangere, og det er ikke uvanlig at gatebarn blir rusmisbrukere fra en veldig ung alder. Det blir ofte en måte å håndtere hverdagen på. For å finansiere rusen blir mange kriminelle, som gjør en trygg fremtid enda vanskeligere.

For mange er prisen en ødelagt barndom og psykiske og sosiale problemer livet ut.

Bygging av skole

Utdanning er nøkkelen til en bedre fremtid. Ved å satse på ungdommen i form av utdanning kan gi større muligheter for at samfunnet utvikler seg i riktig retning. OD 1964 hadde som mål å gjøre nettopp dette. Målet med prosjektet ville bli å gjenoppbygge og reparere skoler som ble ødelagt under frigjøringskrigen.

OD 1964 var et tidlig bistandprosjekt i Norge. At norsk ungdom engasjerte seg i ungdom i andre land og deres interesser var noe nokså nytt for mange. Dette stoppet imidlertid ikke prosjektet i å gjøre noe. kr 103 000 ble tjent inn av norsk ungdom i 1964. Disse pengene ble brukt til å bygge og reparere skoler i Algerie. 11 klasserom og 4 lærerboliger ble reparert. Disse fasilitetene ble viktig for lokalsamfunnet i Kabylia i Algerie. Rommene ble tatt i bruk helt frem mot slutten av 80-tallet. Engasjementet fra norsk ungdom bidro til at ungdom i Algerie fikk tilgang på utdanning.