Fred og skole i Kambodsja
Fred og skole i Kambodsja
Mål
Bidra til å forbedre utdanningssystemet i Kambodsja
Innjobbede midler
25 500 000
Organisasjon
Redd Barna i Norge og Kambodsja og Kambodsjanske Utdanningsmyndigheter
Problemet
Kambodsja har en lang historie med krig og fattigdom. Landet har ofte vært i avhengighetsforhold til andre og større makter som for eksempel Storbritannia, og har flere ganger blitt offer for stormakters krigføring. Etter tiår med konflikter med Vietnam ble det inngått en fredsavtale i 1992, i samarbeid med FN. Kambodsja hadde sitt første demokratiske valg i 1993.
Kambodsja var i en overgangsfase. Et land i ferd med bytte krig,konflikt og diktatur mot en mer demokratisk fremtid.
Les mer om Kambodsja og landets historie her.
Konsekvenser
Fattigdom og konflikt i hadde satt preg på befolkningen i Kambodsja. Barn og unge vokste opp i et land med få muligheter. Utdanningstilbudet i landet var rasert, og innbyggerne fikk ikke sine menneskerettigheter innfridd. Mange hadde levd hele livet sitt i frykt og terror, men nå var de klare til å skape en bedre fremtid for landet. En satsing på utdanning var nødvendig for at folket skulle kunne ta en del i gjenoppbyggingen og være aktive i demokratiet. Det ble viktig å satse på barn og unge. Det var de som skulle lede landet gjennom den kommende overgangsfasen.
Løsninger
OD støttet prosjekter i tre distrikter: Phnom Penh, Kompong Cham og Siem Reap.
Fysisk forbedring av lærerskoler og barneskoler
Noen av midlene fra OD 1993 gikk til å bygge nye skoler og forbedre gamle skoler. Det ble satt i stand toaletter, skolegårder, biblioteker, nye lærebøker og tavler og kart i klasserommene.
Forbedring av innholdet i undervisningen
Prosjektet arbeidet også med å utvikle nye undervisningsmetoder sammen med lærerstudenter i Kambodsja. Disse undervisningsmetodene ble deretter testet på barneskoler. Undervisningsmetodene som fungerte best ble videreformidlet og spredd gjennom et utvalg av såkalte "ressursskoler" På denne måten kunne skolene dra gjensidig nytte av hverandre og prosjektet fikk store ringvirkninger.
Produksjon av barnemagasinet “Mum Noeng Mab”
Magasinet rettet seg mot elever i barneskolen. Målgruppen var elever som hadde falt ut av skolesystemet og deres foreldre og venner. Gjennom magasinet lærte barna å lese bedre og de lærte om kultur og hygiene. Videre lærte man konkret info om hva man skal gjøre dersom man oppdager en landmine i bakken. Landminer var et stort risikomoment for mange i Kambodsja i 1993 etter mange år med konflikt, og slik info var livreddende. Magasinet var et av veldig få publikasjoner i omløp i Kambodsja på denne tiden, etter tiår med begrenset ytringsfrihet.