Utdanning for frigjøring

Fra 1948 - 1994 brukte Sør-Afrika et samfunnssystem kalt Apartheid. Det var et rasediskriminerende lovverk der mørke og hvite ble separert og man fikk ulike rettigheter etter hvilken hudfarge man hadde. Noen eksempler på de rasediskriminerende lovene var forbud mot seksuelt samkvem og ekteskap mellom personer fra ulike rasegrupper, at mørke mennesker ikke kunne kjøpe eller leie tomter der de ville og rasedelte toaletter, busser og skoler. Mørke mennesker fikk ikke sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.

I 1994 ble Nelson Mandela valgt som president. Han var landets første mørke president og satte offisielt slutt på apartheidregimets tid. Selv om regimet offisielt var slutt, ble mørke ungdommer fortsatt diskriminert og de hadde langt dårligere sjanser enn sine hvite landsmenn. Kvaliteten på utdanningen for svarte ungdommer var ekstremt dårlig. Det var vanskeligere for dem å oppnå opptakskravene for høyere utdanning og arbeidsløsheten blant svart ungdom var høy.

Les mer om apartheid her.

Selv om Apartheid offisielt var over i 1994, endrer ikke et samfunn seg over natta. Mørke mennesker ble fortsatt kraftig diskriminert. De opplevde vold. De hadde ikke tilgang på den samme utdanningen som hvite mennesker. Og det var betydelig vanskeligere for dem å få seg jobb.

Det var også store spenninger i samfunnet. Apartheidregimet hadde lagt opp til et hat mellom ulike raser gjennom over 40 år. Slike holdninger forsvinner heller ikke over natten. Flere regioner i Sør-Afrika strevde derfor med mye vold og konflikter.

Adgang til videre utdanning

Mange mørke ungdommer falt utenfor skolesystemet under Apartheid. Midlene fra OD 1994 ga mørke ungdommer muligheten til å gjennomføre kursene/tilleggsutdanningen som var nødvendig for at de skulle kunne komme seg videre i utdanningssystemet eller ut i arbeid. Utdanningen på mange skoler i svarte boligområder var så dårlig at elevene ikke fikk den kompetansen som var nødvendig for å komme seg inn på fagskoler, høyskoler eller universiteter.

Yrkesutdanning og jobbskapningskurs

Arbeidsledigheten var svært høy blant unge svarte i Sør-Afrika. Samtidig trengs det mye arbeidskraft for å bygge et rettferdig samfunn. Prosjektet har sikret ungdom en fagutdanning og bidratt til at de får jobb etterpå.Opplæring i konfliktløsningEtter Apartheid var det en stor utfordring å få svarte og hvite til å samarbeide om en felles framtid etter å ha vært adskilt så lenge. Det var vanskelig for dem å leve side om side i samfunnet og ikke minst løse konflikter og redusere den høye graden av vold. I den konfliktfylte provinsen KwaZuluNatal støttet OD kurs i konfliktløsning og voldsforebygging.

Traumebehandling

Mange svarte ungdommer, særlig jenter, som falt utenfor skolesystemet stod uten muligheter til utdanning og arbeid. Mange svarte jenter opplevde voldtekt og seksuelt misbruk og uønskede graviditeter. Før de var klare til å begynne på skole eller gikk i arbeid var de nødt til å bearbeide det de hadde opplevd. Derfor ble midlene fra OD 1994 også brukt på traumebehandling.Som et resultat av arbeidet med OD 1994 har noen sørafrikanske ungdommer startet opp en egen OD-kampanje.