Et tryggere liv på gata i Brasil

Brasil var i 1995 et av landene i verden med størst sosiale forskjeller. Brasil er verken er eller var et fattig land, men i 1995 levde en stor del av befolkningen i fattigdom med levestandard. Barn og unge er en sårbar gruppe og i Brasil utgjorde denne gruppen rundt halvparten av befolkningen. I 1995 fantes det veldig mange gatebarn i Brasil.

Gatebarn får verken omsorg, kjærlighet, eller grunnleggende menneskerettigheter, som et sted å bo og mat. Retten til utdanning blir sjeldent innfridd for gatebarn. Tilgang på tilstrekkelige helsetjenester er også et stort problem.

Gatebarn er ofte utstøtt fra samfunnet. De er usynlige. Det gjør dem ekstra sårbare for utnyttelse og mishandling. Mange ender som gateselgere for organiserte doplangere, og det er ikke uvanlig at gatebarn blir rusmisbrukere fra en veldig ung alder. Det blir ofte en måte å håndtere hverdagen på. For å finansiere rusen blir mange kriminelle, som gjør en trygg fremtid enda vanskeligere.

For mange er prisen en ødelagt barndom og psykiske og sosiale problemer livet ut.

Beskyttelse

Den største delen av midlene gikk til direkte arbeid med gatebarn for sikring mot vold og støtte med utdanning og/eller jobb. Målet er en sjanse for ungdommene å komme bort fra livet på gata. Prosjektet har jobbet aktivt for å gjøre befolkningen i byene oppmerksomme på gatebarnas problemer og press på myndighetene til innsats for denne sårbare gruppen.

Fritidstilbud

Pengene støttet også fritidstilbud som kurs i dans og teater, diskusjonsgrupper og kino til unge slumbeboere i vestsonen av Rio de Janeiro. De fleste aktivitetene har vært drevet av ungdommene selv på et ungdomssenter. Målet med senteret var å støtte aktiviteter organisert av og for ungdom og skape kontakt mellom ulike ungdomsgrupper. Sosiale aktiviteter er viktige for å skape gode liv for ungdom.

Helsearbeid og likestilling

Prosjektet jobbet for styrking av jenters posisjon i samfunnet og til helsearbeid. OD støttet jenter i slummen og på gata ved å tilby helse- og seksualopplysning og utdanningsstøtte. Pengene støttet også aids-ofre og pårørende for å få hjelp fra psykologer til å leve med sykdommen. Midler gikk også til opplæring av helsearbeidere og bevisstgjøring av religiøse ledere for å hjelpe dem med å bedre møte aidssyke.

En veldig positiv bieffekt av OD 1995 var at brasilianske ungdommer ble kjent med konseptet og tok initiativ til lignende aksjoner i Brasil. I forbindelse med OD 1995 var det et brasiliansk TV-team i Norge for å lage en video om OD sett gjennom øynene på unge brasilianere.