Utdanning og fred i Afghanistan

Afghanistan har en lang og konfliktfylt historie. Landet oppnådde uavhengighet fra Storbritannia i 1919 og var formelt et monarki til 1978. I 1978 ble Afghanistans demokratiske republikk etablert, men fra 1979 til 1989 var landet okkupert av Sovjetunionen. Under okkupasjonen foregikk det en blodig krig med terrorbombing av landsbyer og minelegging av jordbruksområder. Selv om Sovjetunionen trakk seg ut i 1989 hadde landet store lidelser. Over 1 million skal ha blitt drept og mange flyktet til Pakistan.

Ikke alle var enige om avtalen som ble inngått mellom Sovjetunionen, Afghanistan og Pakistan. Derfor startet en ny krig, Kampen om Kabul, fra 1989 til 1996. Det var store motsetninger mellom landets etniske grupper som ble komplisert av religiøse motsetninger og fiendskap mellom ulike stammer. Etterhvert ble andre land involvert. Pakistan og Saudi Arabia støttet sunnimuslimene, og Iran støttet sjiamuslimene. I 1996 tok den fundamentalistiske bevegelsen Taliban makten i landet. Krigen var over, men Taliban begynte prosessen med å gjøre Afghanistan til verdens mest ortodokse islamske samfunn.

Les mer om historien til Afghanistan her og her

Den over 40 år lange krigen i Afghanistan gjorde landet til ett av verdens fattigste, og fikk store konsekvenser. Barn og unge i Afghanistan fikk ikke sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt og mange vokste opp med at krig var hverdag. De hadde ikke tilgang på utdanning og mange hadde få positive fremtidsmuligheter.

Operasjon Dagsverk støttet ikke Taliban, men syntes det var viktigere enn noen gang å gi afghanerne støtte i den vanskelige situasjonen de var i etter 1996. OD ønsket å vise solidaritet med det afghanske folket.

OD1996 støttet utdanning i et krigsherjet Afghanistan, samt støtte til skoler for afghanske flyktninger i Pakistan. Midlene gikk til undervisningsmateriell, lærerlønninger, kursing av lærere, undervisning i hvordan unngår landminer og yrkes-, lese- og skriveopplæring.

Gutter som aldri har sett noe annet enn krig fikk muligheten å delta i en toårig utdanning. Der lærer de å lese og skrive, samt får yrkesopplæring i for eksempel traktormekanikk, snekring og sveising. I etterkant var det lett for guttene å få jobb, da det var stor mangel på faglært arbeidskraft. I tillegg gikk OD-midlene til to jenteskoler for afghanske flyktninger i Pakistan. Tilsammen gikk det 1400 jenter på disse skolene.

41 skoler i byene Ghazni og Badakshan har fått støtte til lærerlønninger, undervisningsmateriell og kurs for lærerne. Det ble også bygget en rekke skoler i byene.I Kabul har OD støttet tiltak hvor barn og unge lærte seg å unngå de mange ueksploderte minene. Denne delen av prosjektet skulle opprinnelig foregå i skolen. Etter at Taliban stengte de fleste skoler, har disse kursene i stedet blitt avholdt i private hjem, sykehus og moskeer. De unge som var tilstede på kursene, arrangerte senere møter i sine hjem, der de inviterte andre ungdommer. Slik spredde utdanningen seg, selv om skolene var stengt.