Utdanning for urfolk i Brasil

Indianere i Rio Negro

Gjennom store deler av 1900 - tallet ble indianerne i øvre Rio Negro tvunget av brasilianske misjonærer, med myndighetenes velsignelse, til å gi opp egen kultur, bli kristne og til å gå på skoler for å lære det storsamfunnet syntes var viktig. Misjonærer og byråkrater forsøkte å tvinge indianerne i Rio Negro til å bli såkalte siviliserte brasilianere. De har rett og slett blitt påtvunget et utdanningssystem, levesett og språk som ikke er deres eget.

Yanomami-indianerne

Midt på 1970 - tallet satte brasilianske myndigheter i gang med å bygge en riksvei gjennom den delen av Amazonas der yanomami - indianerne holdt til. Denne veien åpnet opp regnskogen og førte til en enorm tilstrømming av gullgravere og nybyggere. Dette endret livene til yanomami - indianerne drastisk.

Konsekvensene for Indianerne i Rio Negro

Misjoneringen medførte at indianerne i Rio Negro sin kultur ble kraftig svekket. Språk, kultur og tusen år gammel kunnskap om å forvalte regnskogen ble ødelagt. Mange landsbyer ble forlatt fordi familiene måtte flytte til misjonærstasjonene eller byene.

Konsekvensene for Yanomami-indianerne

Inntrengerne førte med seg nye sykdommer og gullgravingen forurenset drikkevannet med kvikksølv. På få år mistet tusenvis av yanomami-indianere livet på grunn av sykdom og konflikt. I tillegg ble kulturen og språket deres kraftig svekket. Språket deres var hovedsaklig muntlig, som de fleste indianerspråk, og etter inntrengerne kom ble det vanskeligere å videreføre språket fra generasjon til generasjon, slik de hadde gjort før.

Urfolkenes kamp

Begge stammene var lei av hvordan de ble behandlet, så på begynnelsen av 90-tallet dannet indianergruppene den regionale paraplyorganisasjonen FOIRN. De klarte å oppnå anerkjennelse av indianske landrettigheter. Dette åpnet muligheten for økt selvstyre og gjenvinning av den indianske kulturen.

Sentralt i indianernes kamp var å utvikle et utdanningssystem som sikret at de nye generasjonene fikk kunnskap om tradisjonelt språk, kultur og forvaltning av regnskogens ressurser. OD1997 ønsket å tilby midler slik at stammene kunne videreføre det gode arbeidet de hadde startet.

Midlene fra OD 1997 gikk til å danne et anerkjent utdanningssystem som var tilpasset indianernes eget språk, kultur og levesett. Det innebar å utdanne egne lærere fra begge indianerstammene, drive skoler i indianernes egne landsbyer, støtte organisering av de nye indianer-lærerne og utvikle pensum som bevarte deres språk og kultur. Målet var at både skolene og lærerne skulle få offentlig godkjenning og finansiering.

Prosjektmidlene ble brukt på disse tiltakene for å gi begge stammene muligheten til å leve uavhengig av deres tradisjonelle territorier ved å etablere et kulturelt og sosialt tilpasset utdanningstilbud. Skolene skulle tilby begge stammene nødvendig kunnskap om det moderne samfunnet, samtidig som det ivaretar deres tradisjonelle kultur.

Mange av landsbybeboerne har flyttet tilbake til sine tradisjonelle territorier. Stammene har fått tilbake stoltheten over eget språk, kultur og tradisjonelle måter å forvalte regnskogens ressurser på, selv hos de yngste generasjonene.

I kommunen Sao Gabriel da Cachoeira i Brasil, ble tre indianske språk vedtatt som offisielle språk på linje med portugisisk. Det betyr at alle offentlige tjenester må tilby service på alle fire språk, og at kommunen skal tilrettelegge for indianske språk i skoler og media. Utdanningsmyndighetene har også bestemt at prosjektets skolemodell og pedagogiske prinsipper skal være malen for alle de 200 grunnskolene i kommunen!

I 2007 kom et avgjørende gjennombrudd for utdanningsprosjektet til Yanomami-indianerne. Etter ti år ble endelig Yanomami-skolene anerkjent av myndighetene i delstaten Roraima. Det ga skolene en rekke nye formelle rettigheter, blant annet mer ressurser fra myndighetene. I 2006 kom det en lov i Brasil som regulerer bruken av statseid skog, som utgjør halvparten av brasiliansk Amazonas. En rekke nye urfolksterritorier og verneområder har blitt etablert. Miljømyndighetene slår nå ned på ulovlig tømmerhogst, ulovlig jordbruk og landtyveri. I tillegg har overvåkingen av skogforvaltningen er blitt betydelig styrket.

Disse enorme samfunnsendringene er mye grunnet indianernes engasjement og midlene norske elever jobbet inn i 1997.