Utdanning for ungdom på flukt
Utdanning for
ungdom på flukt
Mål
OD2020 skal gi 10 200 ungdom på flukt en rettferdig sjanse i livet
Innjobbede midler
13 200 000
Organisasjon
Strømmestiftelsen
Problemet
Millioner av mennesker fra Sør-Sudan har flyktet over grensa til Uganda fra en blodig borgerkrig. Mange bearbeider traumatiske opplevelser, og sliter med vanskelige tanker i lang tid.
I Sør-Sudan har det vært krig mesteparten av den nyere historien. Dette er komplisert, men i korte trekk handler konflikten om politikk, makt, naturressurser og etnisitet. Krigen har vært veldig brutal, og de som betaler prisen for konflikten er helt vanlige folk. Mange har opplevd drap og mishandling, og millioner er på flukt
Konsekvensene
Hvis vi mennesker er veldig redde over lang tid skjer det noe i kroppen, i tankene og følelsene våre. Hjertet slår fort, kanskje du begynner å svette eller blir kvalm. Det kan bli vanskelig å få sove og kanskje får man mareritt om det som har skjedd, kanskje begynner man å tisse på seg om natten og kjenner seg veldig anspent i kroppen. Når vi er redde er det vanskelig å lære nye ting, det er liksom ikke plass til noe annet i hodet. Konsentrasjonen blir borte og det kan være vanskelig å følge med på skolen.
Dette er hverdagen for mange flyktninger. Flyktninger har også dårligst tilgang til skole av alle. På verdensbasis går 84% av unge på ungdoms- eller videregående skole. Blant flyktninger i samme aldersgruppe går bare 24% på skolen. Hvis du har flyktet fra hjemmet ditt til et land hvor du kanskje ikke snakker språket, har lite penger, og mangler kanskje rene klær og vann, er det vanskelig å komme seg ut av situasjonen uten tilgang på skole.
Løsningene
1. Traumebehandling
Mange unge på flukt er blitt utsatt for vold og overgrep. Dette gjør at både skolen og hverdagen kan bli vanskelig å håndtere. Prosjektet tilbyr gruppeterapi og samtaler for ungdom som sliter med vanskelige opplevelser.
2. Dialog
Ungdom som har flyktet til Nord-Uganda lever side om side med lokalbefolkningen. Prosjektet skal jobbe for at de to gruppene skal bli kjent og forstå hverandre bedre, for å unngå konflikt. Programmet er designet slik at ungdommene skal spre denne kunnskapen videre.
3. Utdanning
Uten grunnleggende utdanning har du få muligheter i livet. Prosjektet skal gi lese- og skriveopplæring, og opplæring i et yrke. Med utdanning kan ungdom selv skape seg en bedre framtid.
Nyahoji fra Sør-Sudan forteller oss om hvordan traumer påvirker livet
Dette har skjedd så langt:
Så langt er det etablert 67 Bongasentre med 2020 deltakere (71% jenter). I Bonga (uformell utdanning) får deltakerne opplæring i livsmestring, lese- og skriveopplæring og yrkesopplæring. Målgruppen er ungdom, 13-19 år, som ikke går på skolen og som bor i flyktningebosetning eller i vertskapssamfunnet nord i Uganda.
Dialog
Gjennom dialog jobber Bonga-prosjektet for å fremme forståelse og vennskap mellom flyktningene og de lokale ungdommene, og på denne måten bidra til å forhindre konflikter. Mange av konfliktene oppstår på grunn av ressursmangel ettersom brensel, vann og helsetjenester nå deles mellom flere. Siden begynnelsen av programmet har Bonga-deltakerne arrangert 20 dialogmøter med lokalsamfunnet. Temaer som ble diskutert var blant annet fredsskaping og viktigheten av å fremme samhold mellom gruppene.
I 2022 gjennomførte Bonga-forumene to påvirkningskampanjer. Disse fokuserte på barneekteskap, graviditet blant tenåringer, og farene ved narkotikabruk. I kjølvannet av disse kampanjene innførte tre velferdskomiteer for flyktninger strengere regler for å hindre barneekteskap, blant annet skjerpet reaksjon og straffeforfølgelse mot overgripere.
Utdanning
I Bonga får deltakerne opplæring innen livsmestring, lese- og skriveferdigheter, og enkel yrkesopplæring. For å forbedre deres økonomiske deltakelse fikk 91% av Bonga-deltakerne, allerede fra starten av programmet, opplæring i yrkesferdigheter for å starte opp en inntektsbringende aktivitet. Bonga-gruppene/deltakere blir også oppfordret til å danne spare- og lånegrupper. Som et resultat av disse tiltakene deltok 60% av dem i inntektsbringende aktiviteter etter fullføring av Bongaprogrammet.
Traume
Mange flyktninger opplever en hverdag preget av både traumer og fattigdom. Psykososial støtte er derfor en viktig del av Bonga-programmet. Bonga-deltakerne har psykisk helse som en del av timeplanen, og i 2022 mottok 671 Bonga-deltakere psykososial støtte. Fra begynnelsen av programmet har 822 ungdommer fått psykososial støtte. 20 % av disse ble henvist videre til profesjonelle rådgivningstjenester, hvorav det store flertallet var flyktningeungdom. Strømmestiftelsen innser at flere trenger profesjonelle rådgivningstjenester og vil sørge for at flere deltakere som trenger det får ekstra oppfølging og tilgang på nødvendige tjenester.
Sumuri sin historie
I 2016 flyktet Sumuri og foreldrene hennes fra Sør-Sudan til flyktningebosetningen Palorinya i Uganda. Selv om hun begynte på skolen, sluttet hun snart på grunn av konstant mobbing, noe som fikk henne til å føle seg verdiløs. Sumuri var langt nede, og i en sårbar situasjon. Sumuri ønsket å endre livet sitt, men visste ikke hvordan. Da hun var 17 år, ble hun fortalt om Bonga. Bonga tilbød henne en trygg plass der hun kunne uttrykke sine tanker og meninger. Dette var første gang hun følte seg hørt, og at meningene hennes betydde noe. Sumuri stortrives nå med å lede kampanjearbeid, og bruker skuespill for å sette søkelys på sosiale utfordringer som barneekteskap, alkohol, kjønnsbasert vold og narkotikamisbruk. Sumuri er ikke lenger jenta som ble mobbet og måtte slutte på skolen. Livsmestringskurset har gitt Sumuri bedre selvfølelse og selvtillit. Sumuri har blitt en naturlig leder i sosiale samlinger og dialogmøter. Hun bruker disse arenaene til å snakke om de utfordringene hun og andre står overfor.
Onens historie
Onen Erickson (19 år) bor i Palorinya Refugee Settlement. Her bor han sammen med sin mor og fire søsken. De seks har flyktet til Uganda fra Sør-Sudan. Som flyktning er det vanskelig å få nok inntekt til å dekke grunnleggende behov. Onen måtte slutte på skolen i 2017 fordi han og mor ikke lenger hadde råd til å betale skolepenger. I stedet måtte han prøve å skaffe seg jobb for å hjelpe til med å forsørge familien. Onen kjente til Bonga, Strømmestiftelsen sin livsmestringsprogram, men gruppene var bare for jenter. Han så hvordan jentene som hadde deltatt i programmet forandret seg og fikk ny selvtillit. Det inspirerte ham. Da Operasjon Dagsverk begynte å støtte ungdomsgrupper, ble tilbudet utvidet til også å gjelde gutter. Onen benyttet muligheten og ble med i en Bongagruppe for gutter. Etter å ha fullført yrkesopplæringen i Bonga, hadde Onen mer kompetanse. Han klarte nå å få seg arbeid på gårder. Det tok ikke lang tid før han hadde tjent over 600 kroner. Han la av penger fra inntekten. I tillegg fikk han låne oppstartsmidler fra Bongagruppa. Dette var nok til å etablere en helt ny frisørsalong. Nå tjener Onen nesten 1500 kroner i måneden. Han vil gjerne utvide virksomheten sin i fremtiden og ansette flere.
