EN BIT AV GANGEN

Sult og fattigdom påvirker ungdommens framtidsutsikter. Guatemala er et av landene i verden der flest barn lider av underernæring, der nesten halvparten av alle barn under fem år lider av kronisk underernæring, ifølge FN. I noen lokalsamfunn er det så høyt som 80 prosent. Uten mat stopper alt. Barn og unge klarer ikke å fullføre grunnskolen, jobbe eller ha god helse. Mange havner i farlig sesongarbeid med dårlig lønn og arbeidsforhold. Samtidig er urfolksrettigheter under sterkt press. Urfolksungdom opplever strukturell rasisme og undertrykkelse, og får sjeldent sin stemme hørt i politiske beslutninger. Utviklingsfondet har mer enn 15 års erfaring med programvirksomhet i Guatemala. Programmet bygger på erfaringer fra OD 2007 og vil inngå i deres eksisterende program i Guatemala, hvor de jobber med å styrke motstandstandskraft og rettigheter hos urfolk og lokalsamfunn på landsbygda.

Guatemala er et av landene i verden med størst forskjeller og urettferdighet. 60 guatemalanere (0,001 prosent av befolkningen) eier over halvparten av nasjonaløkonomien.

Urfolk utgjør omtrent halvparten av landets 18 millioner mennesker .

2,5 % av storgårdene i Guatemala okkuperer mer enn 65% av den dyrkbare jorda.

Dette er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et godt liv. Når vi snakker om matsikkerhet, er det viktig å forstå at det ikke bare handler om mengden mat, men også kvaliteten og hvordan maten blir produsert og fordelt..Men hva skjer når matsikkerheten trues? Dårlig matsikkerhet kan oppstå på grunn av naturkatastrofer, økonomiske kriser, konflikter og klimaendringer. I dag lever 29,5% av jordas befolkning uten tilstrekkelig matsikkerhet, og over 700 millioner mennesker sulter. De fleste er småskala bønder selv. Det mest effektive vi kan gjøre for å bekjempe sult og sikre at alle har tilgang til nok, sunn mat, er å styrke småskala bønder i land som Guatemala.

Dette innebærer at de som er mest sårbare for klimaendringer, og som ofte har bidratt minst til problemet, ikke skal bære den største byrden. Klimarettferdighet tar også opp hvordan ressursene skal fordeles for å håndtere og tilpasse seg klimaendringer, samt hvem som får ta del i beslutningene som tas.Klimarettferdighet er viktig fordi klimaendringer påvirker oss alle, men ikke på samme måte. Mens noen land og samfunn har ressurser til å beskytte seg mot konsekvensene av klimaendringer, står andre overfor eksistensielle trusler. For eksempel kan små øystater risikere å bli ubeboelige på grunn av stigende havnivåer, mens åkere og avlinger kan bli ødelagtpå grunn av tørke eller flom. Ved å arbeide for klimarettferdighet, sikrer vi at alle har en rettferdig mulighet til å overleve i møte med klimaendringer.

I landbruksbaserte samfunn er denne identiteten ofte sterkt knyttet til jorda og jordbrukspraksiser. Mange urfolksbønder og småskala matprodusenter har en dyp kunnskap og respekt for naturen og ressursene de forvalter. Denne tilknytningen til jorda kan gi en sterk følelse av stolthet og ansvar, og påvirke hvordan individer og samfunn ser på seg selv og sin plass i verden.Derfor har matsikkerhet store konsekvenser for identitet. I Guatemala ser urfolksungdom at økende ekstremvær og stadig vanskeligere dyrkingsforhold truer både livsgrunnlaget og kulturen deres. Klimaendringene gjør det vanskeligere å holde liv i landbrukskunnskap som har gått i arv fra generasjon til generasjon. Å forstå hvordan mat, jordbruk og identitet henger sammen, hjelper oss å se viktigheten av klimatilpasset landbruk for kultur og urfolksrettigheter.