Nyhet: Hvem har ansvaret?

I denne øvelsen vil elevene:

1. Få innsikt i hvordan urettferdig ressursfordeling og politikk påvirker klimaendringene som påvirker matsikkerhet
2. Diskutere og reflektere rundt hvordan matsikkerhet påvirkes av globale matsystemer, klimaendringer og urettferdig ressursfordeling
3. Reflektere over hvordan solidaritetsarbeid kan bidra til matsikkerhet i Guatemala

Øvelsen bruker Norge og Guatemala som kontekst.

Det er lurt å lese igjennom hele øvelsen før den gjennomføres med elevene. Du må også skrive ut ett sett med ansvarskort (nederst) til hver gruppe.

1. Be elevene finne frem et produkt de spiser ofte og/eller har hjemme på en digital matbutikk (oda, meny el.). Hvor kommer produktet fra? Er det flere land/steder som er involvert?
2. Tenker vi egentlig over hvor maten vår kommer fra? Eller hva slags klimaavtrykk den har på stedene der den blir produsert?
3. Spør elevene om hva de vet om klimarettferdighet. Be dem diskutere med læringspartner, og notere i tankekart i skrivebok/PC/Ipad.
4. Spør så elevene hva de vet om matsikkerhet og matsuverenitet. Be dem diskutere med læringspartner, og notere i tankekart på skrivebok/PC/Ipad.
5. Diskuter så i plenum de tre begrepene. Se forklaringen om de ulike begrepene lengre ned, om du trenger hjelp for å få i gang diskusjonen. Du kan skrive ned elevenes innspill på tavla, eller be dem sende inn til en fellesordsky el.
6. Diskuter så hva som ligger i begrepet ansvar – har elevene en lik forståelse av dette begrepet?

• Klimarettferdighet

Klimarettferdighet handler om å fordele konsekvensene av klimaendringer rettferdig. Dette innebærer at de som er mest sårbare for klimaendringer, og som ofte har bidratt minst til problemet, ikke skal bære den største byrden. Klimarettferdighet tar også opp hvordan ressursene skal fordeles for å håndtere og tilpasse seg klimaendringer, samt hvem som får ta del i beslutningene som tas.Klimarettferdighet er viktig fordi klimaendringer påvirker oss alle, men ikke på samme måte. Mens noen land og samfunn har ressurser til å beskytte seg mot konsekvensene av klimaendringer, står andre overfor eksistensielle trusler. For eksempel kan små øystater risikere å bli ubeboelige på grunn av stigende havnivåer, mens åkere og avlinger kan bli ødelagt på grunn av tørke eller flom. Ved å arbeide for klimarettferdighet, sikrer vi at alle har en rettferdig mulighet til å overleve i møte med klimaendringer.

• Matsikkerhet

Matsikkerhet handler om at alle mennesker skal ha tilgang til nok, trygg og næringsrik mat til enhver tid. Mat er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et godt liv. Når vi snakker om matsikkerhet, er det viktig å forstå at det ikke bare handler om mengden mat, men også kvaliteten og hvordan maten blir produsert og fordelt.Men hva skjer når matsikkerheten trues? Dårlig matsikkerhet kan oppstå på grunn av naturkatastrofer, økonomiske kriser, konflikter og klimaendringer. I dag lever 29,5% av jordas befolkning uten tilstrekkelig matsikkerhet, og over 700 millioner mennesker sulter. De fleste er småskala bønder selv. Det mest effektive vi kan gjøre for å bekjempe sult og sikre at alle har tilgang til nok, sunn mat, er å styrke småskala bønder i land som Guatemala.

• Matsuverenitet

Matsuverenitet er folk, lokale samfunn og lands rett til å bestemme sin egen landbruks- og matpolitikk. Denne politikken må kunne være økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset deres spesielle betingelser. Et land med matsuverenitet vil for eksempel selv kunne bestemme hvordan maten deres produseres, eller hvor selvforsynte de ønsker å være med mat.I dag bestemmes mange regler for hvordan mat skal produseres, importeres og eksporteres av internasjonale handelsavtaler. For at disse avtalene skal være demokratiske, må alle stater og grupper ha like stor makt og mulighet til å forme internasjonale samarbeid og regelverk. For å oppnå matsuverenitet, må vi derfor jobbe med makt, selvbestemmelse og rettigheter over lengre tid. Vi endrer ikke matsystemet på én dag, men én bit av gangen.

1. Del elevene inn i grupper på 4-5 elever. Be dem bestemme hvem som er gruppeleder.
2. Les opp ansvarskortene i plenum, ett og ett i rekkefølge 1-9.
3. Del ut et eksemplar av ansvarskortene til hver av gruppene.
4. Hver gruppe skal nå diskutere og legge kortene i rekkefølge fra hvem de mener har minst ansvar for klimaendringene til hvem de mener har mest ansvar for klimaendringene. Gi gruppene 15-20 min til å diskutere innad i gruppen (bruk gjerne “tilleggsinformasjon til videre diskusjon ” om det blir lite diskusjon)
5. Gå gjerne runder og hør på det elevene diskuterer og tenker, og gjerne still oppfølgingsspørsmål til hva de tenker
6. Be gruppeleder presentere i plenum hvem de mener har mest ansvar. Diskuter hva de ulike gruppene har kommet frem til. Er det noen av gruppene som er enige med andre grupper? Eventuelt uenige? Hvorfor?

Diskuter så i plenum:

• Hva gjør at noen har mer ansvar enn andre? Er det de som direkte utfører klimagassutslippene som er de «mest» ansvarlige? Eller er det de som fasiliterer klimagassutslipp? Eller er det de som har mest makt til å endre på systemet?
• Er noen rollene i en situasjon der de har lite valg rundt å gjøre det de gjør? Hva er sammenhengen mellom valgalternativ og ansvar?
• Det finnes ikke et ansvarskort for dagligvarekjedene. Hvor ville de ulike gruppene plassert et eventuelt kort for dagligvarekjedene?

Diskusjon rundt dagligvarekjedene

Vi som forbrukere har et stort ansvar når det kommer til etterspørsel, det er i grunn vår etterspørsel som driver det internasjonale markedet, men har ikke dagligvarekjedene og f.eks staten plikt til å informere oss om mer bærekraftige alternativer? Hvordan skal vi som forbrukere kunne ta valg som fører til endring, om vi ikke har all informasjonen til å faktisk ta disse valgene?

• Er det andre ansvarskort gruppa mener mangler? Hvorfor?

Tilleggsinformasjon til videre diskusjon

Dette er tilleggsinformasjon som undervisnings-holder kan ta opp i plenum for å skape større diskusjon. Kanskje endrer noen på rekkefølgen?

• Yara har like stort utslipp som ⅓ av Norges utslipp hvert år
• Den Norske staten eier ca. 30 % av Yara
• Mondelez og andre liknende aktører merker sine produkter som bærekraftige. Hva er det som gjør at f.eks noen typer palmeolje er mer bærekraftig enn andre?
• Plantasjeeierne i Guatemala bidrar til nedbygging av dyrkbar jord, og flere småbønder må derfor få seg jobb hos plantasjene; ofte for liten inntekt.

1. Elevene sitter sammen i gruppene fra del 2.
2. Hver gruppe skal nå diskutere og legge kortene i rekkefølge fra hvem som lider minst fra konsekvensene av klimaendringene, til hvem som lider mest
3. Gjerne gå rundt å hør på elevenes tanker og refleksjoner, og still oppfølgingsspørsmål til hva de tenker
4. Få gruppene til å presentere hvem de mener lider mest. Diskuter hva de ulike gruppene har kommet frem til i plenum. Er det noen av gruppene som er enige med andre grupper? Eventuelt uenige? Hvorfor?
5. Mange av rollene ovenfor lider mye av klimaendringene og katastrofer, men er det noen som tjener på selvskapte klimaendringer?

Punkter refleksjon

• Siden 1979 har antallet gårdsbruk i Norge sunket fra over 125 000 gårdsbruk, til litt over 37 500 i dag. Siden mye av den dyrkbare jorda har blitt bygget ned, er det færre steder å dyrke mat i Norge. Dette har gjort at vi i dag har mindre enn 50% sjølforsyningsgrad, noe som betyr at vi i Norge er helt avhengig av å importere mer enn halvparten av den maten vi trenger her. Rundt 38 000 mennesker driver med jordbruk i Norge, som tilsvarer omtrent 0,7% av befolkningen. Hva kan Norge som stat gjøre for å motvirke denne negative trenden?
• Hva kan vi i Norge gjøre for å bedre situasjonen i land som f.eks Guatemala

Avslutt gjerne øvelsen med å be hver elev si eller skrive ned et ord eller en setning om hva de har lært.

Oppsummer så med:

I denne øvelsen har dere fått diskutert og reflektert rundt hvem som forårsaker mest klimaendringer innenfor matproduksjon og jordbruk, og hvem som blir mest rammet av klimaendringene. Hvem har egentlig ansvaret?

Fasiten er at det ikke bare er ett riktig svar. Klimaendringer og konsekvensene av dem rammer svært ulikt, og involverer mange aktører med varierende grader av ansvar. Men noe vet vi. Guatemala er et av landene i verden som blir hardest rammet av klimaendringene. Unge bønder tar de største konsekvensene, selv om de ikke har forårsaket dem. Samtidig er det de landene i verden som har bidratt mest til å skape klimaendringene, som har mest ressurser til å beskytte seg mot konsekvensene. Det er urettferdig! Med klimatilpasset jordbruk kjemper ungdom en målrettet kamp for å sikre nok mat. OD2024 skal støtte ungdommer i Guatemala sin kamp for matsikkerhet gjennom klimatilpasset jordbruk. Vi endrer ikke verden på en dag, men en bit av gangen.

• Videoer om matsystemet og matsuverenitet fra Spire
• Artikkel om klimaendringer og bønder i Guatemala
• Artikkel om Yaras produksjon av kunstgjødsel
• Artikkel om avskoging i Guatemala
• Artikkel om palmeolje og avskoging i Guatemala
• Oversikt over ansatte innen jordbruk i Guatemala