Undervisningsopplegg

Urfolk verden rundt

I denne øvelsen undersøker og reflekterer elevene omkring urfolk verden rundt

Samfunnsfagene, Historie, Geografi, Demokrati og Medborgerskap, Bærekraftig utvikling

45-60 min (1 skoletime)

Utskrift av bildene, 5 blanke A4 eller A3 ark og penn/blyant til å skrive med

USK VGS Kompetansemål

Videregående

SAK01-01: Reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område
SAK01-01: Utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Gjennomføring

Skriv ut bildene og heng dem opp (evt. legg dem ut på ulike gruppebord) i klasserommet. Heng opp eller legg ved et blankt ark ved siden av alle bildene.
Del elevene inn i 5 grupper (en gruppe til hvert bilde).
Gruppene skal nå gå rundt og diskutere bildene og skrive ned spørsmål. Be dem gjerne stille spørsmål som starter med hva? Når? Hvor? Hvem? Hvordan? Hvorfor? Gruppene kan også skrive ned stikkord, korte fakta-setninger som bildene fremkaller og hvordan bildene representerer ulikhet. Spørsmål, stikkord og fakta skrives på de blanke arkene ved siden av bildet.
Etter 2-3 min går gruppene videre til et nytt bilde. De fortsetter å skrive ned spørsmål og stikkord, og også svar på de andre gruppene sine spørsmål. Dette gjøres til alle gruppene har vært innom alle bildene.
Alle deltakerne går så rundt og leser hva som har blitt skrevet ned på arkene ved siden av bildene.
Til slutt oppsummerer læreren i plenum ved å spørre hva elevene tenkte, skrev ned og leste. Lærte de noe nytt? Er det noe de fortsatt er usikre på og ikke forstår? Læreren kan eventuelt sette av tid til å forklare mer om hvor bildene var tatt, og hva de viser.

Digital gjennomføring

Del elevene inn i 5 grupper, en gruppe til hvert bilde. Velg hvilket bilde hver gruppe skal starte med.
Opprett et interaktivt dokument for hvert bilde, der elevene kan skrive inn spørsmål og svar til bildene.
Be gruppene møte hverandre digitalt på valgfri platform. De skal nå diskutere bildet de har fått. Be dem gjerne stille spørsmål som starter med hva? når? hvor? hvem? hvordan? hvorfor? Gruppene kan også skrive ned stikkord, korte fakta-setningar osv. som bildene framkaller hvordan bildet representerer ulikhet.
Spørsmål, stikkord og fakta skrives ned felles for gruppen i det interkative dokumentet for bildet.
Etter 5 min går gruppene videre til et nytt bilde. De fortsetter å skrive ned spørsmål og stikkord, og også svar på de andre gruppene sine spørsmål. Dette gjøres til alle gruppene har vært innom alle bildene.
Alle deltakerne skal så leser hva de ulike gruppene har skrevet ned for de ulike bildene.
Til slutt møtes alle elevene i felles digitalt rom, der læreren oppsummerer i plenum ved å spørre hva deltakarane hva elevene tenkte, skrev ned og leste. Lærte de noe nytt? Er det noe de fortsatt er usikre på og ikke forstår?
Læreren kan eventuelt sette av tid til å forklare mer om hvor bildene var tatt, og hva de viser.
Alternativ avslutning er å be elevene hver for seg skrive et refleksjonsnotat. Notatet kan omhandle hva ett eller ulike bilder fremkalte for følelser/reaksjoner, om de lærte noe nytt, om det er noe de fortsatt lurer på el.

Bilder til diskusjon og refleksjon

Tips! Om det er andre urfolk elevene har/skal lære om, kan dere også finne bilder som viser disse!

I 2010 fikk Norges Vassdrags- og energidirektorat lov til å bygge to store vindkraftutbygginger på Fosen, Storheia og Roan vindkraftverk. Disse to vindkraftverkene er bygget på reindrift og beiteområde. Samene som bruker disse beiteområdene mener at dette er brudd på menneskerettigheter. Dette er fordi, etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I 2021 kom dommen fra Høyesterett om at utbyggingen var ugyldig, men ettersom kraftverkene allerede har blitt bygd kommer de til å fortsette å være i drift.
I 2017 kledde politikeren Siv Jensen seg ut som en indianer på høstfest i Finansdepartementet. Dette vekket svært mye oppmerksomhet på hennes sosiale medier og Jensen ble meget upopulær. Grunnen til det er at indianerkostymer er en karikatur på urfolkskultur og tradisjonelle klesdrakter fra flere amerikanske urbefolkningsgrupper. Mange mente at Jensen ved å bruke kostymet viser mangel på respekt overfor kulturen og undertrykkelsen urfolk har opplevd. Hashtaggen #notyourcostume ble og blir brukt av mange som synes at urfolks symboler og kulturelle drakter ikke burde bli brukt som kostymer.
Wayuu-folket bor i både Colombia og Venezuela og er cirka 270 000 mennesker. Området de bor i er rikt på kull og derfor har mange gruveselskaper henta ut enorme kullreserver og tjent store penger. Vi i Norge har også tjent på dette gjennom oljefondet. Urfolket som bor der har ikke tjent noe, men blitt sittende igjen med ødelagt jord og store miljøskader. Området er flatt og tørt og mange steder i ørkenlandskapet skinner logoer fra store energiselskaper – flere av dem europeiske. Det er planlagt å sette opp over 1000 vindturbiner. Så nå er det ikke bare tørken og gruvene wayuu-folkene må overleve, men også den grønne omstillingen som verden trenger.
Ungdom fra urfolkssamfunn som Nasa, Wayúu og Kogi i Cauca-regionen i Colombia står overfor en utfordrende situasjon preget av økende vold og usikkerhet. De lever midt i områder der ulike væpnede grupper og kriminelle organisasjoner driver narkotikavirksomhet. Når de samtidig har dårlige skoler, ofte med timelange farlige gåturer som skolevei og ofte uten lærere og mat på skolen, blir de lette ofre for kriminalitet. Til tross for disse utfordringene er det en sterk vilje blant ungdommen til å skape endring og jobbe for en bedre fremtid for seg selv og deres samfunn.
Australias regjering ønsker å danne en folkevalgt forsamling, «Indigenous Voice», for landets urbefolkning – ikke ulikt Sametinget i Norge. Forslaget må imidlertid til folkeavstemning, og motstanden blant majoritetsbefolkningen er sterk. Mange australiere mener at avstemningen er feil fokus i en tid der stigende priser og boligmangel preger den politiske diskursen. Tilhengerne av «Indigenous Voice» kaller det et viktig framskritt for urfolks rettigheter. FNs spesialutsending for urfolks rettigheter, Jose Francisco Cali Tzay, sier organet ganske enkelt vil bidra til at Australia kan opprettholde sine menneskerettighetsforpliktelser.– Australias urfolk har rett til å delta i beslutninger som påvirker dem, sier han i en uttalelse som gjengis av nyhetsbyrået AFP.
Guatemala er et av de ti mest sårbare landene i verden når det gjelder klimaendringer. Ekstreme værhendelser som langvarig tørke, kraftige nedbørsmengder, flom og temperatursvingninger, skjer stadig oftere. Dette preger særlig urfolksungdommen i høylandet, som opplever sult som en trussel i møte med de uforutsigbare klimaendringene. Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) lever hele 83 prosent av urfolksgrupper i Guatemala i fattigdom.