Urfolksrett er ikke valgfritt

Territorier og retten på disse er essensen i mange konflikter over hele verden. Definisjonen og uttrykket urfolk kommer fra at områder er blitt erobret av andre. Colombia er ingen unntak, og de territoriale rettighetene står sentralt i konflikten. Urfolk ønsker å verne om sitt område, språk, kultur og levemåte slik at den ikke dør ut. Enklere sagt; den kollektive identiteten. I Norge er vi dessverre ikke noe bedre til å anerkjenne urfolk. Vi må helt til 2023 at samene fikk status som urfolk i grunnloven, og Fosen-saken er nok et eksempel der territoriale rettigheter blir brutt av staten.

Les mer om urfolk:

• FNs temaside om urfolk og nasjonale minoriteter
• SNLs temaside om urfolk

1. Velg deg ut minst to ulike urfolk . Velg gjerne ut blant urfolkene nedenfor, der finnes det info, og lenker til artikler og film.

2. Lag et venn-diagram der du noterer forskjellene og likhetene mellom de ulike urfolkene.

Disse spørsmålene kan besvares skriftlig alene eller i mindre grupper:

1. Hvorfor er det viktig å verne om urfolk? Gi noen konkrete eksempler og vis gjerne til ulike argumenter.
2. Hva slags lover beskytter urfolk- i verden, i Norge og i Guatemala?
3. Hvorfor tror du urfolksrett stadig brytes? Vis til konkrete eksempler på brudd og undersøk hvordan disse bruddene har blitt håndtert, og av hvem.

Tips: man kan be elevene ta utgangspunkt i ett eller flere av spørsmålene og lage:

• Et leserinnlegg
• Et SoMe-innlegg
• En podcast-episode
• En kortfilm

Mam er et mayafolk som holder til i provinsene Huehuetenango, San Marcos og Quetzaltenango i Guatemala, samt sørvest i delstaten Chiapas i Mexico. Mam er det fjerde største av Guatemalas mayafolk og telte om lag 865 000 mennesker i 2018. I tillegg kommer rundt regnet 25 000 mam i kommunene Tapachula og Unión Juárez i Chiapas.

Mam har holdt til i de forrevne, men fruktbare fjellområdene mellom Stillehavskysten og Cuchumatanes-fjellene i over 2600 år. I dag er de aller fleste mam småbønder som i tillegg til å dyrke basisgrødene mais, bønner og squash også dyrker kaffe og bomull for salg på nasjonale og internasjonale markeder.

Guatemala er et av de ti mest sårbare landene i verden når det gjelder klimaendringer. Ekstreme værhendelser som langvarig tørke, kraftige nedbørsmengder, flom og temperatursvingninger, skjer stadig oftere. Dette preger særlig urfolksungdommen i høylandet, som opplever sult som en trussel i møte med de uforutsigbare klimaendringene. Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) lever hele 83 prosent av urfolksgrupper i Guatemala i fattigdom.

Lær mer her: mam

I Colombia er 21,5 % av befolkningen er urfolk. ​22,2 % av disse er afrocolombianere. 26 % av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. ​Over 300 menneskerettighetsforkjempere ble drept mellom 2016-2023. 53 % av disse var urfolk. 10 % var afrocolombianere.​

Cauca, en delstat i Colombia, er hjemsted for flere forskjellige urfolkssamfunn. Hver av disse urfolksgruppene har sine egne tradisjoner, språk og kulturelle praksiser. De største gruppene er

• Nasa-folket: De har et sterkt kulturelt og politisk engasjement og har spilt en viktig rolle i å forsvare urfolksrettigheter og landrettigheter
• Misak-folket (eller Guambía-folket): en annen urfolksgruppe i Cauca-regionen som har jobbet for å bevare sin kulturelle arv og territorielle rettigheter.
• Kokonuko-folket: en annen urfolksgruppe som har historisk tilknytning til Cauca-regionen.
• Yanakonas er en urfolksgruppe som har mistet sitt språk, men som har en sterk kulturell identitet og organisasjon

Nasa urfolket er kjent for sitt engasjement for landrettigheter og miljøvern. Endringer i miljøet, som avskoging og klimaendringer, kan påvirke Nasa-urfolket og deres evne til å opprettholde sine tradisjonelle måter å leve på. Tilgangen til kvalitetsutdanning er begrenset i mange Nasa-samfunn. Mangel på skoler, kvalifiserte lærere og utdanningsressurser kan begrense mulighetene for ungdommen til å få en god utdanning. En av de viktigste utfordringene for Nasa-folket er kampen for landrettigheter. Mange Nasa-samfunn har blitt tvunget bort fra sine tradisjonelle landområder på grunn av konflikter, gruveaktivitet, og store utviklingsprosjekter. Dette har ført til territorielle konflikter og tap av kulturell tilknytning til landet. Colombia har vært preget av en langvarig væpnet konflikt, og Nasa-urfolket har vært utsatt for vold og konfliktrelaterte utfordringer. Dette har spesielt påvirket ungdommen, som kan bli rekruttert av væpnede grupper eller bli ofre for vold og rekruttering.

Kogui urfolket bor i Sierra Nevada de Santa Marta i nordlige Colombia. Sierra Nevada de Santa Marta er en sårbar region når det gjelder klimaendringer, med økende temperaturer og nedbørsmønstre. Dette kan påvirke tilgjengeligheten av vann og mat, og det kan føre til økt sårbarhet for naturkatastrofer.Tap av kulturell identitet: Globalisering og påvirkning fra det moderne samfunnet kan true Kogi-ungdommens forståelse av og tilknytning til sin kulturelle arv og tradisjoner. Dette kan føre til en følelse av tap av identitet og kulturell desorientering.

Lær mer om Kougi i denne filmen (1t 30 min)

EN: Aluna - An Ecological Warning by the Kogi People

NO: Aluna: en økologisk advarsel fra Kogiene

Artikkel: What Colombia's Kogi people can teach us about the environment

Wayuu-urfolket, bor hovedsakelig i Guajira-halvøya i nordøstlige Colombia og nordvestlige Venezuela. Mange Wayuu-samfunn lider av alvorlig vannmangel, og dette har alvorlige konsekvenser for helsen til befolkningen. Ungdommen er spesielt utsatt for helseproblemer på grunn av mangel på tilstrekkelig helsehjelp og rennende vann.Underernæring: Guajira-halvøya er preget av tørke og ørken territorium, noe som gjør det vanskelig å dyrke mat. Dette fører til alvorlig underernæring, spesielt blant barn og ungdom.

ASEIMPOME-urfolkene hører til i landlige områder i Meta-delstaten i Colombia, kjent som Colombias brødkurv på grunn av den enorme matproduksjonen i området.

ASEIMPOME har blitt internt fordrevet gjentatte ganger. På 1990-tallet ble samfunnet fordrevet av den tidligere geriljaen FARC-EP som ønsket å bruke territoriet til koka-produksjon. De returnerte senere til området, men i 2000 ble de igjen tvunget til å flykte grunnet tilstedeværelsen av flere paramilitære grupper. Urfolket har dermed levd på flukt i årevis.

I deres fravær ble landet okkupert av familien til en kjent og velstående mann ved navn Victor Carranza som brukte området til å utvide sin produksjon av storfe. I løpet av denne tiden tilegnet familien seg større og større deler av landet på ulovlig vis. Men da Carranza døde i 2013 så ASEIMPOME en mulighet for at de endelig kunne returnere til området og gjenoppta sine tradisjoner. I 2015 returnerte samfunnet på nytt til sine tradisjonelle landområder.

Les mer: Urfolk kjemper for overlevelse

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Landområdet som samefolket tradisjonelt bebor kalles Sápmi.

Samene har blitt utsatt for en rekke menneskerettighetsbrudd. Aktuelt i dag er Fosen-saken, som handler om vindturbiner på Fosen i Trøndelag. Dette området har i generasjoner blitt brukt som reinbeiteområde for reindriftssamene i området. Imidlertid mener reindriftssamene at reinen blir så påvirket av vindturbinene at sameksistens ikke er mulig. Det er en viktig og kompleks sak som innebærer både urfolks menneskerettigheter, naturinngrep, en høyesterettsdom og produksjon av fornybar energi i en tid der vi sårt trenger mer strøm.

Les mer her og her

Her finnes mer om Fosen-saken:

• Vi tåler ikke mer
• Jurister: Dette sier Høyesterett om vindmøllene – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
• Vindmøllene ble bygget for å løse forrige strømkrise. Nå lenker demonstranter seg fast i Oslo for å få dem revet (krever innlogging)
• Ett år siden Fosen-dommen falt - Norges institusjon for menneskerettigheter (nhri.no)
• Høyesterettsdommen

FN framhever viktigheten av å prioritere de mest sårbare gruppene i arbeidet for å nå bærekraftsmålene. En av disse gruppene er urfolk. I Norge har det for eksempel vært flere konflikter mellom den samiske delen av befolkninga og staten knyttet til ressursbruk og bruk av natur. I dag er det flere saker der samiske rettigheter og bærekraftig utvikling settes opp mot hverandre. I opplegget som er utviklet av Spire får elevene utforske og reflektere rundt argumenter som brukes av ulike aktører.

Se undervisningsopplegget fra Spire her

Fosen-saken er en aktuell konflikt om hvordan vi skal bruke arealene våre, om urfolks rettigheter, naturinngrep, arbeidsplasser og behov for miljøvennlig energi. I dette undervisningsopplegget vil elevene få en bedre forståelse for hva de ulike partene Fosen-saken mener, og de blir selv bedt om å ta stilling til saken og argumentere for sitt standpunkt.

Se undervisningsopplegget fra FN-sambandet her

FNs beskyttelse av urfolks rettigheter

• FNs erklæring om urfolks rettigheter
• ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter (fn.no)
• Konvensjon om sivile og politiske rettigheter (fn.no)

Infosider:

• FNs temaside om urfolk og nasjonale minoriteter
• SNLs temaside om urfolk