Verden på voksnes premisser

Øvelsen fokuserer på generell urettferdighet, men spesielt på urettferdighetene unge mennesker møter på. Det kan være å ikke få sin stemme hørt, å bli diskriminert, eller å ikke få delta i samfunnet på lik linje med andre.

Dette er en litt mer omfattende øvelse, så det er viktig at alle arrangører setter seg godt inn i øvelsen og leser grundig igjennom alt i forkant.

Alle deltakerne får utdelt en konvolutt hver. Konvoluttene er deltakernes identitetskort. På konvoluttene skriver man hva hver deltaker har gjort. Det skal alltid skrives når deltakerne har:

• fått mat og drikke
• når man har fått utdanning og hvilken grad
• hvis de har gjort noe kriminelt
• hvis de har blitt hengt ut i media

Hvilke symboler man bruker må avtales før leken starter. Dere finner et eksempel på hvilke symboler som kan brukes på bildet under.

Fordelingen av penger er som dette:

10% får 100 NON

10% får 200 NON

30% får 300 NON

30% får 800 NON

10% får 1500 NON

10% får 2000 NON

Du kan skrive ut penger fra dokumentet som heter "Penger" nederst på sida.

De gjennomgående punktene for diskriminering er:

• de som er fattige har mindre å si
• de som har vært i fengsel har mindre å si
• de som er blitt hengt ut i media blir ledd av og har mindre å si
• de som har utdanning blir hørt mer på
• ideene ungdom kommer med blir ofte ignorert
• de voksne bruker komplisert og nedsettende språk, for eksempel:
  • “Så bra du engasjerer deg”
  • “Å, du er så søt”
  • “Så interessante meninger du har”
  • “Når du vokser opp vil du forstå”
  • “Hva skal du bli når du blir stor?”

Et viktig poeng i denne øvelsen er at deltakerne ikke skal få for mye informasjon. Ved å lese gjennom gangen i de ulike dagene vil dere forstå hvordan dere bør arrangere øvelsen. Det som står i kursiv skal dere lese opp for deltagerne. Det som står i vanlig skrift er tilleggsinformasjon til arrangørene.

Dag 1, 15 min:

Borgemesteren presenterer:

Kjære landsmenn og landskvinner. Det er meg, deres elskede borgermester som taler. Jeg ønsker dere alle velkommen til vår kjære by. I byen vår har dere mulighet til å gå på skole og få en god utdanning, men for å overleve trenger dere mat og vann hver dag, som dere kan få kjøpt i butikken. Det er viktig at dere jobber hardt hver dag slik at samfunnet vårt skal klare seg.

Konvoluttene dere har fått utdelt er deres identitetspapirer, og derfor må dere ta godt vare på de.

Tid er penger, så sett i gang og lykke til alle barn.

I konvoluttene skal det ligge litt penger, avhengig av den økonomiske bakgrunnen til ungdommen. Deltakerne skal nå bestemme om de vil bruke pengene sine på å gå på skole, eller jobbe for å tjene penger til mat og vann. Dagen er ganske lett å overleve.

Før dag 2 begynner, samler borgermesteren alle deltakerne for at alle skal sjekke om alle har fått mat og vann, og for å rose dem for deres gode arbeid.

De som ikke har fått i seg mat eller vann begynner å bli syke og må kjøpe medisiner.

Dag 2, 15 min:

Borgermesteren presenterer

Takk for det gode arbeidet dere alle har gjort. Vi har nå sett at det er nødvendig å bygge en ny skole, ettersom den gamle skolen er veldig gammel *applaus fra innbyggerne*. Det kalles inn til et møte midt på dagen som vi håper så mange som mulig kan komme på for at vi skal få flest mulig ideer til hvordan den nye skolen bør bli.

Men tid er penger, så sett i gang mine barn.

På starten av dagen kalles det inn til møte hvor man skal diskutere skolens framtid. Dessverre må alle betale 500 NON for å slippe inn på møtet i “lunsjpenger”. Derfor kommer ikke alle som vil inn.

Inne på møtet blir alle ungdommene satt i et hjørne for å tegne ideer, mens de voksne snakker om viktige ting (plassering, klasseromstørrelse osv.)

Før dagen slutter blir det sjekket om alle har fått i seg mat og vann.

Dag 3, 10 min:

Borgermesteren presenterer

Takk for det gode arbeidet dere har gjort. I tillegg vil jeg takke de barna som deltok på møtet vårt i går, selv om vi kanskje hadde håpet at en så relevant sak som dette skulle trekke til seg flere av dere *kremt*.

Vi har nå sammen kommet fram til et forslag på hvordan skolen skal se ut og det kommer til å henge opp her *peker på der plakaten for “Plan for utbygging av skolen Forslag 1” henger opp*. Fristen for å putte opp andre forslag går ut i kveld.

Men tid er penger, sett i gang mine søte barn.

De som har vært på skolen kan bruke kunnskapen de har fått fra å gå på skolen om for eksempel barnekonvensjonen og naturreservatene, og dersom elevene ikke lager et forslag selv så bør læreren ta initiativ. Hvis dette ikke skjer må læreren opplyse elevene om at:

• Skolen blir bygget i naturreservatet
• Klasserommene har 60 elever hver
• Det er ingen kantine og ingen vinduer

Det blir vanskeligere å få jobb for ungdommen som har blitt satt i fengsel eller hengt ut i media.

På slutten går man igjen igjennom om alle har fått mat og vann.

Dag 4, 10 min:

Borgemesteren presenterer:

Nå håper jeg at alle har fått tatt en god skikk på forslagene som kom opp i går, for i dag skal vi utøve demokratiet og ha en avstemning *applaus*. Derfor kan alle som er voksne, og derfor over 25 år, gå innom butikken nå på starten av dagen for å stemme over forslagene som er oppe på tavla.

Men tid er penger, sett i gang mine søte små barn.

Og god stemming!

Flere ungdommer er opprørte og ønsker å stemme (ettersom ingen av dem kan stemme). Kanskje demonstrerer de også på en fredelig måte og får med seg flere.

Flere blir satt i fengsel fordi de demonstrerer, eller blir hengt ut i media. De voksne er veldig kjipe.

På kvelden blir en tilfeldig ungdom betalt 500 NON for å bli med komiteen opp for å presentere forslaget som vinner dagen etter for å få det til å fremstå som at alle ungdommene var med på dette.

Dag 5, 15 min:

Borgermesteren introduserer

Takk for alle som stemte i går. Jeg er veldig stolt av å kunne si at vi hadde en 100% deltakelse i demokratiet, noe som er det beste i hele fylket vårt - noensinne *applaus*. Forslag 1 er det som er blitt valgt, og komiteen vil nå komme opp og presentere byggeplanen som vil starte i dag. *applaus*

Byggmesteren presenterer

Tusen takk til alle som stemte for forslaget vårt. Det er til det beste for vår nåværende befolkning, ungdommen og byens lommebok. Nå skal denne strålende ungdommen presentere planene som skal starte i dag.

Ungdommen som er blitt betalt til å snakke presenterer

Dette forslaget er et veldig bra forslag, og alle vi ungdommene er veldig takknemlige for at det er dette forslaget som gikk igjennom. Vi gleder oss masse til å gå på den nye skolen.

Byggingen av skolen starter (de voksne og politiet flytter rundt på noen stoler og sånt) og flere aktivister og ungdommer prøver å demonstrere.

Flere havner i fengsel for sivil ulydighet og blir hengt ut i media. Politiet sprayer ungdommene med vann (som for å illustrere tåregass)

Forhåpentligvis er det en stor demonstrasjon på slutten og planene er nødt til å endre seg.

Dersom er er en gigantisk demonstrasjon og borgemesteren og politiet mister kontrollen er dere nødt til å høre på kravene til demonstrantene og endre skoleutbyggingen og evt. andre ting demonstrantene krever.

Les: Denne fremstillingen er ikke sann, men er her for å gi dere et bilde av hvordan det er å være ungdom både i andre deler av verden, og noen ganger her i Norge. Diskriminering av ungdom er veldig vanlig, og veldig frustrerende. Likevel tror vi at ungdom kan påvirke, og vi har sett mange eksempler på det i historien. Rekk opp hånda dersom du:

• Fikk nivå 1 utdanning
• Fikk nivå 2 utdanning
• Fikk nivå 3 utdanning
• Deltok på møtet for skoleutbyggingen
• Havna i fengsel
• Ble spraya med tåregass
• Var med i en demonstrasjon
• Ble irritert eller provosert i løpet av leken

Spørsmål:

• Hvordan var det å få seg utdanning?
• Hva lærte dere på skolen? Var det nyttig?
• Hvordan var det å delta på møtet om skoleutbyggingen?
• Hvordan var det å være en ungdom?
• På hvilken måte følte dere at dere ble diskriminerte?

Legg eventuelt til flere spørsmål dersom noe spesielt skjedde.

Borgermester:

Borgermesteren sin oppgave er å samle deltakerne og presentere hver enkelt dag (manus ligger i dokumentet som heter “Lekens gang”.) Du er en formell karakter som bruker vanskelig og komplisert språk og derfor presenterer du dagene i en formell og streng tone. Du later til å bry deg om det ungdommen har å si, selv om du egentlig ikke gjør det. Dersom noen protesterer avfeier du dette som "søtt" ungdoms engasjement og råder dem til å bruke etablerte politiske strukturer istedenfor å bare kaste bort tida si.

Dine oppgaver som borgemester:

• Introdusere hver dag og passe på at ting går som det skal
• Passe på at konvoluttene til alle deltakerne sjekkes før hver dag starter. Deltakerne kan stå på rekker, og butikkansatt og arbeidsgiver kan sjekke konvoluttene og gi riktige merker.

Lærer

Du er chill og kul, men samtidig streng. Du synes det er veldig kjipt at elevene må betale for skolen, og skulle ønske man kunne gi flere utdanning. Dessverre så er klassene allerede for store og klasserommene for små, det er rett og slett ikke plass til flere.

Dine oppgaver som lærer:

• Du skal lese opp oppgavene til elevene som har betalt for skolegang.
• Passe på at elevene får riktig utdanningsnivå ettersom nivåene bygger på hverandre.
• Skrive det avtalte merket for hver utdanningsgrad på ID-kortet til eleven.
• Oppfordre til engasjement blant elevene, for eksempel ved å hjelpe dem å skrive forslag til ny skole og forklare at Forslag 1 betyr at:
  • skolen bygges i et naturreservat
  • har klasserom bygget for 60 elever
  • har verken vinduer eller kantine

To politibetjenter:

Du er kjip og respekterer kun borgemesteren og loven. Du kan arrestere deltakerne som du ønsker, men ikke til den grad at det er overdrevent. Du blir utstyrt med en sprayflaske med vann som skal representere tåregass. Ikke bruk sprayflasken for mye, bare når deltakerne gjør opprør. Når deltakere arresteres havner de i et avmerket område i 2 minutter og konvolutten merkes med fengselsmerket.

Dine oppgaver som politi:

• Du skal egentlig bare gå rundt og være kjip
• Hvis deltakerne gjør noe som du ikke liker eller sier noe så kan du arrestere de
• Slå ned på demonstrasjoner

Arbeidsgiver

Alle deltakerne kan tjene penger ved å arbeide (sortere bønner). Bønner i ulike farger blandes, og deltakerne sorterer de i ulike koppene. Du har ansvar for å holde oversikt over alt arbeidet og gi betalt til deltakerne som jobber. Betalingene gjøres litt ettersom hvem som er flinke, og reguleres sånn at det ikke blir alt for mye penger i omløp i samfunnet og slik at deltakerne får tid til andre ting i løpet av dagen. Du er også nedsettende som de andre “voksne” i leken. Du printer ut penger fra dokumentet som heter "penger" nederst på denne siden.

Dine oppgaver som arbeidsgiver:

• Gi deltakerne jobb i form av å sortere bønner
• Endre prisene i prislista dersom det trengs for at leken skal fungere bedre
• Alltid sjekke ID-papiret (konvolutten) før de mottar penger

Butikkansatt

Som butikkansatt har du ansvaret for å selge varer, ellers er du en nedsettende voksen.

Dine oppgaver som butikkansatt:

• Selge varer i henhold til prislistene
• Endre prisene hvis det er nødvendig for at leken skal fungere bedre

Byggmester:

(Kan sløyfes dersom det er mangel på arrangører)

Du går for det meste bare rundt og er kjip mot ungdommen og bruker nedsettende språk. Du kan også henge ut ungdommer på nett (se ID-merket i “Lekens gang”)

Dine oppgaver som byggmester:

• Les manuset ditt når det er snakk om byggeplanene
• Forklar hva Forslag 1 faktisk betyr dersom noen deltakere spør deg
• Finn en ungdom og betal hen for å gå opp og snakke med deg

Lærebok - Nivå 1

Økologi og naturfag

Økologi er læren om hvordan levende organismer og miljøer samhandler. Vi mennesker er avhengig av å ha et levende økosystem rundt oss. Det er fordi vi får mat fra naturen og trenger at jorda fungerer.

Eksempel:

Planteplankton danner grunnlaget for nesten alt liv i havet (mer enn 90%). Likevel skader vi mennesker planteplankton ved å for eksempel slippe ut skadelige stoffer, ødelegge ozonlaget og bidra til forurensing av havene.

Et annet eksempel er naturreservatet vi har her rett ved siden av byen vår. Naturreservatet er hjemmet til:

• over 100 utrydningstruede arter
• landets eneste levedyktige bestand av Hokaduen
• en treart som tar opp 7 ganger så mye CO2 som vanlig gran

Eksamen:

• Hvorfor er økosystemet viktig for oss mennesker?
• Hvordan kan vi ta vare på økosystemet?

Lærebok - Nivå 2

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter er de rettigheter og friheter ethvert menneske har i kraft av å være menneske. Disse rettighetene er uavhengig av for eksempel kjønn, klasse eller etnisitet. Gjennom menneskerettighetene løftes grunnleggende verdier som likhet, frihet og verdighet frem. Menneskerettigheter anses også som sentrale for å sikre fred.

Bakgrunnen:

Mye av inspirasjonen til menneskerettighetserklæringen kom fra opplysningsfilosofene Lock, Voltaire, Rousseau og Montesquieu.

De knyttet menneskerettighetene til visse praktiske, politiske og sosiale krav. Slike oppfatninger fikk politisk tilslutning og senere rettslige konsekvenser, særlig som følge av omveltningene i Europa og Amerika fra slutten av 1700-tallet.

Forente nasjoner: Få år etter stiftelsen av FN, ble verdenserklæringen om menneskerettighetene vedtatt av sikkerhetsrådet. Siden 10. desember 1948 har det kommet syv konvensjoner:

• FNs rasediskrimineringskonvensjon, 1965
• FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, 1979
• FNs torturkonvensjon, 1984
• FNs barnekonvensjon, 1989
• FNs konvensjon om fremmedarbeidere, 1990
• FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning, 2006
• FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, 2006

Barnekonvensjonen omfatter et vidt spekter av rettigheter, og både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter inngår i konvensjonen. Det er kun et land i FN som ikke har skrevet under, USA.

Av sivile og politiske rettigheter kan nevnes at konvensjonen omhandler barns rett til et navn, statsborgerskap, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet og privatliv.

Eksamen

• Nevn to av de fire opplysningsfilosofene som var inspirasjonen for verdenserklæringen.
• Hvor mange konvensjoner ble vedtatt etter verdenserklæringen?
• Nevn to konvensjoner
• Barnekonvensjonen omhandler en del rettigheter som barn har, nevn tre av rettighetene

Lærebok - Nivå 3

Historie og samfunnsfag

(lære om demonstrasjoner og fredelige demonstrasjoner og aktivisme)

Artikkel 19.

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke og motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.

1. enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon

Artikkel 21.

1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne viljen skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg, med allmenn og lik stemmerett, og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 26.

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper, og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

Det har vært en rekke demonstrasjoner i verdenshistorien. Noen eksempler er:

• Gandhi sin såkalte “saltmarsj”. Det var en fredelig, ikke-voldelig demonstrasjon mot det britiske saltmonopolet (1930)
• Gretha Thunberg sin skolestreik for klima (2019)
• Ikke-voldelig demonstrasjon for klimaet i Paris 2019. Politiet brukte tåregass på demonstrantene.

Bruk rettighetene som nettopp har blitt nevnt og fortell hvilke som som blir tatt i bruk når man demonstrerer fredelig

Læreboka kan lastes ned og skrives ut her.

Forslag 1:

Den fantastiske, brukervennlige og økonomisk lønnsomme skolen!

Følgende plan er lagt for sak 347/19 - Utbedring av skolepaviljong ved virksomhet 26/0403.

Etterspørsel og behov for ytterligere utvidelser ved virksomhet 26/0403 har i samarbeidsutvalgsmøte datert 24. mars 2019 og skolemiljøutvalgsmøte datert 22. mars 2019. Behovet virker relativt permanent basert på befolkningssammensetning i tilhørende grunnkretser og prognoser for kommende perioder. Det legges til grunn i periodens budsjett og økonomiplan at elevtall og skolestørrelse er stabilt, men er samtidig ved akutte behov inneforstått med økonomiske konsekvenser av paviljongutbygging for å oppdekke uforutsett behov.

Virksomhetens arealdisponering foreligger omkring virksomhetens eksisterende bygningsmasse, samt friluftsområde mellom bygningsmasse, til bruk for tjenestebrukere. Virksomheten ligger fast omkranset av LNF-område i form av våtmark, med unntak av østover, hvor grunnkretsens boligfelter begynner. Grunnkretsens boligfelter og tilgrensende områder er fastregulert, hvilket medfører at utvidelse med paviljong må skje vestover og dermed omregulere fra LNF og våtmark.

Grunnet utbygging i vesentlige deler av LNF-området vil virksomhetens paviljong bygges for større brukergrupper enn anbefalt kvanta, men vil være lovlig innenfor gjeldende forskrift i midlertidige perioder, slik aktuelle utvidelse vil være. Planlagte bruksarealer vil overskride faglige anbefalinger, noe som har kommet frem i høringsrunden, men alternativt vil virksomheten ikke få utvidet bygningsmasse eller bygges videre inn i LNF-området.

Med bakgrunn i ytret behov og gjeldende vurderinger er følgende vurderinger foretatt:

Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene ved en midlertidig paviljongbenyttelse kan og må innarbeides i gjeldende budsjett og økonomiplan. Øvrige kostnader ved eventuell utbygging vil måtte planlegges nøyere og jamfør budsjettprosessen.

Konsekvenser for barn og unge: Utvidelse med paviljong vil være positiv for plasstrengsel i brukergruppen.

Konsekvenser for miljø og klima: Utvidelse vil nedbygge noe LNF, men som ikke reguleres kommunalt, heller nasjonalt gjennom regional representasjon i fylkesmann.

Med bakgrunn i samtlige vurderinger er rådmannen positiv til utvidelse.

Rådmannens innstilling: Virksomhet 26/0403 bevilges 645.000 til utvidelse med tilhørende paviljong med iverksettelse kommende tertial.

Her kan Plan for utbygging av skolen lastes ned.